Er det ønskelig med omvisning, ta kontakt med:

 Harald Haug 912 444 16

Komiteen:

Leder: Halvard Berg
Granittveien 9
1890 Rakkestad
Telefon: 413 37 614

Nestleder: Per Holt

Kasserer: Harald Haug

Sekretær:  Ole Chr. Mustorp

Styremedlem: Tor Ivar Fosser

Styremedlem: Kjell Haug

HISTORIEN OM MØLLA I BILDER SER DU LENGER NED PÅ SIDEN

Vi har "verdens flotteste" utedo!

FRA RUIN TIL ET MØLLEHISTORISK EVENTYR

 Den første mølla på stedet var et kvernhus fra 1650. Dagens mølle ble bygd i 1904 og er i dag nyrestaurert. Dette var utgangspunktet. Uten at det årtier tidligere hadde blitt lagt en presenning over taket, hadde den ikke vært til å redde.

SANDBEKKMØLLENS VENNER
Senhøstes 1999 ble "Sandbekkmøllens Venner" stiftet. Vi satte oss ett mål: 
Jubileumsåret 2004 skulle mølla være restaurert. 
Dette er den eneste mølla igjen i Østfold med overfallshjul. 
Krevende, arbeidsomme år ligger bak oss, men også spennende og ikke minst lærerike. 
Bli med oss videre inn i kortversjonen av historien ........

MØLLA

Som det fremgår av foto var den i dårlig forfatning og her måtte det begynnes fra bunnen. Alle råtne bygningsdeler er skiftet ut. Kledningen på to vegger måtte byttes. Vinduene er laget nye i gammel stil. 
Taket ble i sin helhet ført tilbake til det gamle med bruk av høvla flis og gammel teglsten. Innvendig består mølla av to kvernsteiner. Den ene kverna (finkvern) produserer matmel og den andre er en grovkvern for mel til dyrefór. Melet fra finkverna går direkte til sekskant- sikta som skiller skallet fra det fine melet.

Det maskinelle inventaret er overdimensjonert for denne møllebygningen. Det er tidligere brukt i ei større mølle, Arneberga Møllebrug i Tistedal. I følge et skjøte av 19.desember 1884, er det innkjøpt fra Gabriel Hofgaard til Halden Bomuldsspinderi og Væveri. Dette inventaret ble lagret og senere solgt til Sandbekk Mølle i Degernes. Som en kuriositet kan nevnes finkverna. Den var laget av ferskvannskvarts og kom fra et stenbrudd i Frankrike. Mølla var i drift fra 1904 til 1932. Da elektrisiteten hadde kommet tidlig i 1920-årene, ble det naturlig å drive møller med denne drivkraften. VANNET HAR ALLTID VÆRT DRIVKRAFTEN VED SANDBEKK MØLLE Sandbekk hadde demmerett i Djuptjern lenger inn i vassdraget. Demningen ved mølla var den gang bygd av sten og tre. Etter hvert begynte den å gi etter. Den var arbeidskrevende å vedlikeholde.
Demningen ved Djuptjern var bygd av sten og står i dag nesten helt inntakt. De siste årene mølla var i drift ble kun Djuptjerndemningen brukt. Mølleren måtte gå til Djuptjern (ca 2,5 km) for å åpne damluka før arbeidet kunne ta til. Det sies at han og vannet var ved mølla samtidig.

OVERFALLSHJULET Overfallshjulet som særpreger mølla vil vi ta for oss spesielt. Det har en diameter på 430 cm utvendig mål. Det har en bredde på 177 cm. Betegnelsen overfallshjul betyr at vannet via vannrenna fyller skovlene fra toppen. Det blir så tyngden av vannet som utgjør drivkraften. Hjulet består av 32 skovler, hver skovle rommer 120 liter. Et overfallshjul har en utnyttelsesgrad på inntil 80%. Til sammenligning kan nevnes at kvernkallen eller fjærkallen som den også ble kalt, kun har en utnyttelsesgrad på 15%. Overfallshjulet er en nøyaktig rekonstruksjon av det gamle, takket være at det fortsatt hang såpass store rester igjen på akselen.

SAGBRUK
Det kan nevnes at her også har vært sagbruk i sin tid. De store stenfundamentene står som de alltid har gjort ved møllas østvegg.
Den første saga ble bygd i 1820 og var en oppgangssag. 
Den siste saga - en sirkelsag, ble bygd i 1904 og var som mølla idrift til 1932.

TØRKEHUSET
Sandbekk mølle hadde sitt eget tørkehus. Korn til mat måtte tørkes før malingen. Takket være en storstilt gave fra Rakkestad og Degernes Brandkasse, Gjensidige, ble nytt tørkehus virkelighet. Husets størrelse er 4x5m, tre vinduer og en dør. Byggemåten er grovt bindingsverk på gråstensmur. Taket er med undertak av flis, lekter og gammel taksten av tegl. Pipa og ovnen er murt opp av gammel teglsten.

KVERNKALLEN
Fra en liten oppmurt demning føres vannet inn i ei vannrenne med lite fall, som til slutt faller 30 grader mot skovlene på kvernkallen. Kvernkallen, laget av tre, har en diameter på 38 cm. Skovlene (15 stk) har en lengde på 40 cm og en høyde på 35 cm. Skovlene må stå så tett at vannet treffer 3 skovler samtidig. De står i ca 60 grader mot vannrennas fall. Kvernkallen følger solas retning fra øst mot vest. Folk i gammel tid var veldig opptatt av det. Det skulle etter sigende gi et drøyere mel. Overføringen av driften fra kvernkallen til omrøreren i tørkepanna er remdrift. Omrøreren skal ha 20-24 omdreininger i minuttet. Tørkepanna (diam. 1,9 m)kommer fra Herrefosser Mølle. Det blir fyrt under hele tørkepanna som ligger an på ovnen. Oppgaven til omrøreren er å blande kornet så det blir jevnt tørket og ikke brent. Når kornet er ferdig tørket blir det måkt over til kjølebordet. Størrelse på tørkepanne og kjøleborg er omtrent like stort. Ferdig avkjølt korn måkes i sekker og fraktes til mølla for å bli malt.

Eiere av mølla og området rundt er

Helene Teig Mustorp og Ellen og Per Holt

Slik så tørkepanna ut i juni 2007.

Dette er flishøvelen vi brukte når vi lagde høvelfliser til taket på tørkehuset !
Høvelen er av typen "SPONHEIM" ! Ha - ha !

Tørkehuset med pipe - en vakker høstdag i september 2007.

Tørkehuset i juli 2008.

Tørkepanna i juli 2008.

Ved mølla juli 2008.

Idyllisk ovenfor "dammen".

 Høsten 2007.