Kaaen Sag og Mølle

Komitéen:
Leder : Steen Finnestad
Lauvåsen
1890 Rakkestad
Telefon 69 22 61 83 - 995 07 349
Medlemmer :
Steinar Erthe
Jostein Rustad
Erik Rønneberg
Magnar Aamodt
Iver Rustad

 

 

 

FOTO: Even H. Kaalstad (2014)

 

Kaaen Sag og Mølle 1986

En underoffiser bygde mølla i 1865. Men han gikk konkurs. Edvard Sekkelsten kjøpte altså mølla i 1865. Sønnen Harald Sekkelsten overtok mølla i 1922. Mølla var i familien Sekkelstens eie helt fram til 1967.
I 1967 ble Kaaen Sag og Mølle solgt til Borgarsyssel Museum i Sarpsborg. Anlegget ble stående der til Rakkestad Historielag i 1985 fikk tinglyst skjøte på Kaaen og den fem mål store tomten. Ivar Filtvedt, formann i Rakkestad Historielag, satte seg i sving for å bevare anlegget. 
Allerede i 1987 besøkte en rekke museumsfolk anlegget på Kåen.

I november 1989 sendte Rakkestad Historielag søknad til Norsk Kulturråd, som innvilget søknaden med 200.000 kroner. I 1991 ga Kulturrådet 200.000 til videre restaurering av anlegget. Med store og små givere har Kaaens-mølla fått rundt 700.000 kroner. Restaureringen er kalkulert til 900.000 kroner. En rekke lag, foreninger og enkeltpersoner har vært med på dugnaden. I museumssammenheng er anlegget enestående og rakstingene har fått en kulturskatt å være stolte av.

Restaureringen av Kaaen Sag og Mølle er ikke noe enmannsverk. Men for at arbeidet skulle bli gjort, måtte det være en primus motor. Denne mannen het Ivar Filtvedt. Han sto hele tiden i spissen for bevaringen av mølla.

Sentrale personer

Mange brikker måtte falle på plass for at restaureringen skulle bli en realitet. Ofte har bevilgende myndigheter og sentrale personer innen lag og foreninger forskjellige meninger. Etter det vi erfarer, var alle enige om at Kaaen Sag og Mølle skulle bevares. Tidligere fylkeskonservator Johannes Sivesind var glødende entusiastisk når det gjaldt Kaaen-prosjektet. Hans etterkommer, fylkeskonservator Stein Schjelle var av samme oppfatning. Direktør Thorleif Lindtveit ved Teknisk museum nikket optimistisk til prosjektet da Ivar Filtvedt i 1987 hadde karene på besøk. Lydhøre tilhørere var også kultursjefen i Østfold Odd Raeng, tidligere adm.direktør i Norsk Industriforbund Jan Didriksen, sekretær Carl J. Hugo Hydro-direktør Finn Rafn og ikke å forglemme Rolv Atle Bråthen ved kultursjefens kontor i Østfold. Dette utvalget skulle vurdere Kaaensmøllas tilknytning til miljøet og betydningen av anlegget i den historiske utviklingen, både i landssammenheng og for det enkelte distrikt.

Det enestående ved dette anlegget er at den gamle møllebygningen også inneholder oppgangsag, sirkelsag og flishøvel. Rakkestad Historielag ved Ivar Filtvedt arbeidet videre med saken.

Grunnen til at vi fikk penger var at vi allerede hadde gjort mye på Kaaen. "Hvis man viser interesse og stor dugnadsånd, er det lettere å få penger til det man gløder for," sa Ivar Filtvedt.

Elendig forfatning

Anlegget på Kaaen var i elendig forfatning da Rakkestad Historielag overtok. Det første som ble gjort var å støtte opp murer og bærekonstruksjoner slik at ikke bygningen skulle havne i elva. I årenes løp har flere titalls personer arbeidet dugnad på Kaaen. Ivar Filtvedt ville ikke trekke fram noen men han ga en generell takk til alle som har deltatt. Det er ikke bare Rakkestad Historielag som har arbeidet på Kaaen. Mange lag og foreninger har i perioder jobbet med restaureringen.

 

Turbinhuset 1986

Råoljemotor

Rakkestad Historielag fikk en råoljemotor av Anders Holmsen. Den ble montert i et eget hus. Grunnen til at denne motoren ble plassert på Kaaen, var for det første at man ville ha i gang mølle-anlegget. Motoren har historisk verdi. Videre kan man kjøre anlegget hvis det er lite vann i elven.

 

Råoljemotoren 1988

Francisturbinen

Det var i 1865 at Edvard Sekkelsten kjøpte Kaaen Sag og Mølle. På den tiden var anlegget drevet av et stort vannhjul. Sønnen Harald Sekkelsten fortsatte driften og i 1927 ble anlegget restaurert og ny turbin ble installert. Den 30 hestekrefters store Sørumsands Francisturbinen har siden vært på Kaaen.

Turbinen var i dårlig forfatning da Eyvind Bentsen fra Brattfoss begynte å restaurere den. Delene var så rustne at man måtte meisle dem fra hverandre. Dammen og vannrenna ble også helrestaurert. Elva ved inntaket er også gravd opp slik at vanntilførselen nå er bra. Historielaget hadde prøvekjøring av turbinen på sitt arrangement i Mølleparken i 1992.

Prøvekjøring

Ivar Filtvedt og "hans stab" har i flere år prøvekjørt de forskjellige motorer, turbiner og aksler. De er som små gutter, det som er reparert og i orden må prøves. Derfor har Historielaget ved forskjellige anledninger hatt prøvevisninger av anlegget.

Edvards sønnesønn Sigmund Sekkelsten var med som ung gutt og kan stille inn og kjøre mølleverket. Men i ungdommen ville ikke Sigmund Sekkelsten bli i yrket og valgte derfor et annet.

Mølleanlegget har man kjørt i flere år. Ifølge Sekkelsten kan man male 350 til 400 kilo i timen. Eller et hestelass som tilsvarer fem til seks sekker mel.

Sigmund Sekkelsten forteller at man i matpausen kunne kjøre kverna tom for korn. Da luktet det av stenene og de måtte tas opp for hugging. En jobb han var lite glad i. Historielaget har i flere år solgt mel som er malt på Kaaensmølla. Videre er dette melet brukt til å bake flatbrød på Bygdetunet. I mølleavdelingen finnes det 2 kverner, 1 sekskantsikte og 1 grynmaskin. 
I underetasjen er den gamle hvetemelssikta bygget opp igjen. En såkalt sekskantsikte. Den består av en sekskantet trommel som er kledd med fin netting eller stoffduk hvor melet blir siktet gjennom for å få det riktig fint. Denne er kjørt med meget godt resultatet. Tidligere eier av Gjøby Mølle, Reidar Strøm, er med og demonstrerer mølleanlegget på den årlige tilstelningen i mølleparken.

Per Martin Rustad informerer om sekskantsikta i 2003

Ivar Filtvedt og Reidar Strøm ved grynmaskinen i 1999

Det som gjenstår er å sette i stand korntørka. Dette er ei panne som er ca. 2 meter i diameter. Denne blir det fyrt opp under. En røreanordning i panna sørger for at kornet ikke blir brent men tørker på rett måte. Planer er å få restaurert tørka i løpet av 2006.

Oppgangsaga

Kaaen Sag og Mølle har to sager og en flishøvel. 
I 1993 fikk Historielaget ytterlige 40.000 kroner til fortsatt restaurering av anlegget. Pengene kom denne gang fra Østfold Fylkeskommune, ved kulturetaten. 
Ivar Filtvedt & Co jobbet siden dette med å få i gang oppgangsaga. Dette arbeidet kostet rundt 50.000 kroner.
Den ene saga er vanlig sirkelsag. 
Den andre er en såkalt oppgangsag. 
Systemet er slik at flere sagblad går opp og ned. 
Den ble ferdig restaurert i 1995 og blir kjørt og demonstrert flere ganger hvert år. 
Drivkraften er vann.

 

 

Flishøvelen

Flishøvelen brukes til å høvle sponfliser. Disse ble brukt på hustak under taksteinene.
Flishøvelen er restaurert og blir også demonstrert ved spesielle anledninger.

På bildet :
Arne Aamodt, Ivar Filtvedt og Per Martin Rustad
(2001)

 

 

 

Offisiell åpning

Den 18.juni 1993 var det offisiell åpning av Kaaen Sag og Mølle. En rekke personer var innbedt. Samtidig var det åpent for publikum i Mølleparken. Mange fra statlige og kommunale etater kom til åpningen. Det var Thorleif Lindtveit ved Teknisk museum i Oslo som åpnet anlegget. Ivar Filtvedt var guide og viste gjestene rundt på anlegget. Etterpå fikk gjestene grillet kylling i Mølleparken. Været var fint og Tubamusikken underholdt.

Mølledammen

Det hadde samlet seg mye jord og slam i mølledammen. Dette er det nå gjort noe med.
I 2005 ble det innleid gravemaskin og kjørt vekk 7 lass med jord fra vanninntaket til turbinen.
På en av steinene i muren var det hugget inn årstallet 1865. Dette kom til syne da vann og slam ble fjernet. Mølledammen er nå hel, tett og fin.


Arbeidet med dammen i 2005

6 store grantrær er felt våren 2007

Utedo er bygget vinteren/våren 2007

 

 

 

 

Bilder fra Grillfesten 2008

 

Årsberetning
for 2008
Komitéen har bestått av følgende personer :
Leder Per Rustad, Arne Aamodt, Erik Rønneberg, Leif Paulsbo, Kai Olsen og Steen Finnestad

Det har ikke vært gjort store arbeider i 2009. Det har blitt felt noen trær nærmest mølla.Ellers er det satt opp noen lamper i mølla for å unngå håndlamper og løse ledninger. Grillfesten var 16.juni. Det var mange som møtte opp for å grille og prate. Maskinene ble demonstrert som vanlig. Møllemester Reidar Strøm var også i år med og demonstrerte skallemaskinen. Vi har ikke hatt skoleklasser på besøk i år. Men vi tror det er nyttig for unge å se hvordan ting ble gjort før i tiden, så vi ønsker velkommen til en demonstrasjon. Vi vil takke Rakkestad Historielag sitt styre for godt samarbeid i året 2009. Vi takker også de som har bidratt økonomisk og med dugnad.

Rakkestad 02.02.2010

Per Rustad
leder