Leder: Roger Torper

Granveien 24, 1890 RAKKESTAD

Telefon 69 22 18 24 - 994 71 219

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

Medlemmer: Knut Østby, Eva Bjørnstad, Halvard Berg, Jarle Fosser

Boken om husmannsplassene i Rakkestad, Degernes og Os.

Boken koster kr. 300,- og kan kjøpes i Notabene Rakkestad,

i Lokalsamlingen eller direkte fra historielaget.

Ønsker du boken tilsendt? Porto kommer da i tillegg (totalt kr. 480.-).

Send e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

Husmannsplass-prosjektet i Rakkestad

I forbindelse med Kulturminneåret 1997 hadde Landbrukskontoret i Rakkestad kommune et ønske om å ta initiativ til og gjennomføre et kulturhistorisk prosjekt.
Det ble sendt en invitasjon til Ragnar Emmerhoff, Johan Handelsby, Konrad Strekerud, Arild Strand, Knut Østby og Eva Bjørnstad. I invitasjonen som var undertegnet av landbrukssjef Jan-Erik Tveten, sto det blant annet at Knut Østby hadde en god del innsamlet stoff om Høytomt og at Johan Handelsby hadde lagt ned et stort arbeid med å registrere husmannsplasser i Rakkestad.
Et uttalt ønske var at husmannsplassene, som var registrert skulle merkes av på kartet. Det innsamlede stoffet om Høytomt skulle også bli tilgjengelig for folk flest.
Møtet fant sted 23.januar 1997.

Det hadde blitt utarbeidet en prosjektbeskrivelse der Landbrukskontoret ønsket å registrere husmannsplasser og eldre industribygg. Videre skulle plassen Høytomt utvikles i sitt opprinnelige miljø. Historien om Høytomt skulle skrives ned, og plassen skulle utvikles til et opplevelsesområde med omtanke for hus, kulturlandskap og planter. Det skulle utarbeides et undervisningsopplegg for skolens ulike klassetrinn. Organisasjoner og foreninger skulle kunne leie stedet til ulike formål etter hvert.

I fem punkter ble det redegjort for målsetningen vedrørende prosjektene husmannsplasser og eldre industribygg :
1.Registrering av eldre husmannsplasser, setrer og boplasser.
2.Sette opp navneskilt på den enkelte plass.
3.I den grad det er mulig, skrive ned de opplysninger som måtte finnes om den enkelte plass.
4.Tilskrive grunneiere om de plassene vedkommende har på sin eiendom og opplyse om hvordan stedet bør vedlikeholdes.
5.Utgi et hefte med vedlagt kart som viser hvor plassene ligger, hva de heter og om mulig gi en beskrivelse av plassen og eventuelle historier som knytter seg til stedet. Husmannsplass-gruppa kom etter hvert til å bestå av Knut Østby fra Landbrukskontoret, Johan Handelsby og Eva Bjørnstad fra Rakkestad Historielag, Konrad Strekerud og Halvard Berg. Ganske snart kom også Jan Lund og Kolbjørn Fosser med.

Organisering av arbeidet kom godt i gang. Det meldte seg raskt et behov for flere frivillige medarbeidere. Til et møte 21.november 1997 ble det innkalt 45 sambygdinger. 26 møtte fram, og det var gruppa godt fornøyd med. Det ble orientert om husmannsplass-prosjektet og de forarbeidet som lå til grunn. Det ble delt ut skjema til de frammøtte der de skulle gi en skriftlig tilbakemelding om de plassene de kjente til i sitt nærmiljø. Gruppa hadde ikke lyst til å gi slipp på de innkalte rakstingene som ikke hadde hatt anledning til å komme til dette møtet. Det ble bestemt at de skulle innkalles til et nytt møte etter hvert. Og slik ble det. Noen flere kom og en del personer sa seg villig til å være med på de ulike prosjektene.

Som eldre industribygg ble blant annet Odalen Sag og Mølle, sag- og mølleruinen i Kvernhusdalen, Fargeriet på Fossnes og Sandbekk Mølle valgt.
I 1997 ble Fargeriet på Fossnes valgt til Rakkestad Kommunes Kulturminne. Da ble det bestemt at Rakkestad Historielag skulle ta ansvaret for bevaring og renovering av fargeriet.
Årsmøtet valgte Per Filtvedt, Per-Arne Johansson og Eva Bjørnstad til å gjennomføre prosjektet.
(Les mer om dette under "prosjektet" Fargeriet på Fossnes)

 

 

 

 

Historielaget tok også ansvaret for renoveringen
av Sandbekk Mølle.
Halvard Berg ble valgt til leder av styret bestående av Harald Haug, Per Holt, Sigbjørn Velund, Eva Heller, Rolf Skammelsrud og Ole-Kristian Mustorp.
Alle fra Degernes.
(Les mer om dette under "prosjektet" Sandbekk Mølle)

Halvard Berg, Konrad og Arnold Strekerud, Kari og Hans Rud tok ansvaret for Odalen Sag og Mølle (Trinborg-mølla), Kvernhusdalen, Storetorp Mølle og en del andre sag- og mølleruiner. På disse stedene har det blitt ryddet og satt opp informasjonstavler.

"Høytomts Venner" ble etablert og "Sommernatt på husmannsplassen" finner sted hvert annet år. Mange personer er involvert og en må kunne si at målsettingen vedrørende Høytomt er nådd. Knut Østby har laget en skriftlig historikk om plassen. Beskrivelsen kommer til å inngå i det skriftlige materialet som skal utgis i forbindelse med husmannsplass-prosjektet.

Prosjektet "Husmannsplasser i Rakkestad" har krevd mye tid, mange frivillige medarbeidere og ikke minst solid lokalkunnskap. Det har siden oppstarten vært arbeidet jevnt og trutt og mye har blitt gjort. Vi er ennå ikke i mål. Aller først vil vi redegjøre kort om husmannsvesenet i bygda, før vi redegjør for det arbeidet som er gjort fram til dags dato.

Husmannsvesenet har hatt en betydelig utbredelse i Rakkestad. I enkelte perioder har det vært opptil 350 plasser/boplasser i kommunen. Mange av disse er i dag selvstendige gårdsbruk. Rester etter de fleste plassene kan i dag bare sees som hustufter eller sten-settinger i skogen. En del av plassene har blitt borte i forbindelse med oppdyrking, mens andre har blitt borte av andre årsaker. En god del av plassene var bebodd av folk, som i siste halvdel av 1800-tallet, utvandret til andre land og da særlig til Amerika.

 

 

 

En stor del av dagens rakstinger har sikkert en eller annen slektning som kommer fra en husmannsplass eller hytte. Husmannshistorien er en viktig del av vår nære historie. Det er viktig å ta vare på den både for dagens generasjoner og for de som kommer etter oss. En slik tilknytning til eldre tider vil muligens være med på å skape identitet og tilhørighet i en tid full av endringer.

Bildet: Johanne Marie Johannesdatter på vei fra fjøset
på Vestre Vestbyholtet. Ca. 1925

 

 

 

 

På slutten av 1600-tallet var praktisk talt alle ødegårdene her til lands ryddet og tatt i bruk igjen etter Svartedauen. Svartedauen var den store pesten som sammen med flere påfølgende epidemier, rammet landet vårt fra midten av 1300-tallet og utover.
Rundt 1700 ble det en eksplosiv vekst i antall husmenn i Rakkestad. I 1711 var tallet oppe i 140. Mange gårder hadde allerede da flere husmannsplasser. Husmannsplassen ble ikke særlig skyldsatt. Den ble oppfattet som en integrert del av gården den lå under. Husmannen leide plassen av gårdbrukeren. Leia kunne han betale i penger, men han kunne også bli pålagt å arbeide på gården for leiesummen. Arbeidet kunne være uspesifisert eller være fastlagt av bestemte arbeidsoppgaver. Husmennene kunne ha arbeidsplikt, men ikke arbeidsrett. Forfatteren av Rakkestads historie, Aage Lunde, skriver i boka at hoved-hensikten med at jordeierne lot rydde husmannsplassene på eiendommene sine, var å sikre gårdene arbeidskraft. Befolkningsveksten og mangel på dyrkbar jord kan også ha vært en årsak til framvekst av husmannsvesenet, hevder andre. Husmannen eide altså aldri plassen han bodde på, men av og til stua han bodde i. Vanligvis var en husmann gift og hadde mange barn. Disse måtte ut og tjene til livets opphold så snart de var arbeidsdyktige. Plassen kunne ikke holde liv i de barnerike familiene.

I 1794 finnes det 174 husmannsplasser i Rakkestad.
Tallet er steget til 244 i 1783.
I 1835 var det 308 plasser og 90 husmenn uten jord.
I 1855 er det registrert 335 husmenn med jord og 66 uten jord.

 

Johan Handelsby fattet interesse for husmannsplassene i Rakkestad for mange år siden. Han gikk i gang på eget initiativ å lokalisere og registrere hustufter og andre rester. Han hadde et ønske om å merke plassene med navneskilter, samtidig som han fant fram til opplysninger om husmannsfamiliene i kirkebøker og folketellinger. Han fotograferte grunnmurene, jord-kjellere, nedraste piper, epletrær, syrinbusker og andre vekster som fantes på de fleste plasser. Han fikk med seg Jan Lund og Kolbjørn Fosser. Sammen har de tre gjort et fabelaktig arbeid med å merke alle plassene de har lokalisert. I tillegg har de skrevet ned alle opplysningene de har funnet fram til. Opplysningene om alle de registrerte plassene er samlet og alfabetisert i en mappe som oppbevares brannsikkert i Rakkestad Lokalsamling. Bildet : Grunnmurene som står igjen fra våningshuset på Vestre Vestbyholtet.

 

 

 

De første skiltene som ble satt på plassene var av impregnert treverk. De viste seg å være sårbare for vær og vind. De er nå i ferd med å bli erstattet av skilter laget av metall. Alle stolpene de er festet til er boret ned i fjell.

Bildet : Slik så de første treskiltene ut.

 

 

 

Halvard Berg har i de siste årene registrert, skiltet og dokumentert beboere på 110 husmannsplasser i Degernes. Brit Lannem har hatt ansvaret for en profesjonell fotografering av tuftene. Det gjenstår bare å registrere 2-3 kjente plasser i Degernes.

I Rakkestad har Øyvind Dahl påtatt seg arbeidet med å skifte ut treskiltene.
Han har kommet langt med dette tidkrevende arbeidet. Alle de dokumenterte plassene er plottet inn på økonomisk kartverk ved hjelp av GPS, både i Rakkestad og Degernes.

I 2005 overtok Rakkestad Historielag ansvaret for gjennomføringen av husmannsplass-prosjektet. Årsmøtet valgte Knut Østby som leder. Styremedlemmer ble Reidar Gundelsby, Jorunn Bjørling, Halvard Berg og Eva Bjørnstad.
Kolbjørn Fosser, Hans Kristian Krogh, Gerd Rud, Ragnhild Haug, Asbjørn Tangen, 
Ragnar Kristiansen og Roger Torper har det siste året arbeidet systematisk med å søke i kildene etter opplysninger om husmenn og deres kår her i bygda.
Eva Bjørnstad påtok seg oppgaven med å veilede frivillige medarbeidere i forhold til kildematerialet som finnes i Lokalsamlingen.
Ca. 60 plasser er ferdig dokumentert i 2005. I tillegg kommer alle plassene som Johan Handelsby, Jan Lund og Kolbjørn Fosser arbeidet med.

Det står fortsatt igjen en del arbeid med å søke i kildene. Dette er tidkrevende, og det er vanskelig å forutsi når dette arbeidet kan avsluttes i form av en bok. Dette var jo målsettingen i 1997. Foreløpig har ikke det innsamlede materialet blitt systematisert i sin helhet. Det som nå trengs er en person som kan påta seg arbeidet med å skrive Rakkestads husmannshistorie basert på alt det interessante grunnmaterialet som er samlet inn.

Rakkestad 2005 - Eva Bjørnstad

 

Årsberetning 2011.

Styret for husmannsplasskomiteen har bestått av: Leder Roger Torper, Eva Bjørnstad, Halvard Berg, Knut Østby, Jarle Fosser og Gerd Gabestad.

En er nå i mål med første runde med innsamling av grunnlagsmateriale for utgivelse av bok over husmannsplasser og nedlagte gårder. Innsamlingen har bestått i å skaffe opplysninger om lokalisering av plassene, avlinger, dyrehold og bosetting. I forbindelse med dette er alle folketellingene 1664, 1801, 1865, 1875, og 1900, samt andre kilder som kirkebøker, privatarkiver, skoleprotokoller, forliksprotokoller, avisomtaler m.m.

Neste runde er å legge inn opplysninger fra folketellingen 1910, avisomtaler, utgitte slektsbøker, emigrasjonsprotokoller og ev. andre kilder en kommer over. Dette arbeidet antas å gå ut over det meste av 2012.

Hittil er det nå registrert opplysninger om 673 steder, fordelt på 437 slettede og nedlagte husmannsplasser, 121 som eksisterende bruk, 35 som eksisterende fritidssteder, 21 eksisterende beboelseshus, 23 slettede og nedlagte gårdsbruk, 17 slettede og nedlagte hus/stuer og 19 andre nedlagte bygninger (Hoel Landhandel, Snekkenes, Samlaget og 15 bruksarbeiderstuer fra Brekke).

Når det gjelder merkingen av plassene er det ikke gjort noe i 2011

Parallelt med dette, i forbindelse med kulturminneåret 2009, er prosjektet med digitaliseringen av kulturminner fortsatt under arbeide. Målet er at alle kulturminner, både fredede og ikke fredede, skal presenteres på internett med både tekst og bilder.  Komiteen har innkjøpt 3 GPS for dette arbeidet. På nettet ligger nå tekstet beskrivelse for 267 plasser, og GPS-koordinater og bilder for 289 plasser, derav 36 fornminner. Arbeidet i terrenget er i 2011 utført av Jarle Fosser, Ingemund Jenssen og Trygve Rådahl. Bildebearbeidelse er utført av Ragnar Kristiansen. Hovedansvaret for prosjektet er Roger Torper, som også har foretatt innleggelsen av alle opplysningene som nå foreligger på nettet. Internettadressen er:

www.kulturminnekart.no

Hittil har alt blitt utført som dugnadsarbeide slik at de avsatte midler foreløpig står ubenyttet

De regnskapmessige disponible midlene pr. 31/12-2011 beløper seg til kr. 84.322,23. Det eneste som kommer til er rentebeløpet av den innestående kapitalen.

Komiteen takker alle frivillige medarbeidere for god innsats.

Årsberetning 2010.

Styret for husmannsplasskomiteen har bestått av: Leder Roger Torper, Eva Bjørnstad, Halvard Berg, Knut Østby, Jarle Fosser og Gerd Gabestad.

Komiteen har hatt 1 møte siden årsmøtet 2010.

Arbeidet med innsamlingen av grunnlagsmateriale for utgivelse av bok over husmannsplasser og nedlagte gårder har pågått hele året. Innsamlingen har bestått i å skaffe opplysninger om lokalisering av plassene, avlinger, dyrehold og bosetting. I forbindelse med dette er alle folketellingene 1664, 1801, 1865, 1875, og 1900, samt andre kilder som kirkebøker, privatarkiver, skoleprotokoller, forliksprotokoller, avisomtaler m.m.

Av de registrerte plassene i Rakkestad og Degernes foreligger det nå skriftlige beskrivelser for 574 plasser/bruk fordelt på 167gårder. Det som gjenstår nå er følgende gårder i Degernes: Lilleheier, Storeheier, Skammelsrud, Sandbæk, Greaker. Elnes, Bjerke, Gjuver, Snopestad, Ilgutu, Langsbakken, Vatvedt store, Eng, Grimsrud, Fjeld, Skjekle, Stryker, Julsrud, Orud, Kjendsrud, Stomperud, Erthe, Stensrud, Gjøby, Lillerud og Berger.

Denne gjennomgangen antas å gå utover det meste av året 2011. Under arbeidet med innsamlingen har det dukket opp andre kilder enn det en startet opp med, slik at en må ha en rask gjennomgang til for alle gårdene en gang til. Blant annet et nå folketellingen for 1910 frigjort for benyttelse.

Når det gjelder merkingen av plassene har det ikke skjedd noe mer utover det å undersøke hvem som kan lage skilter med holdbar tekst. Det har vært kontakt med Industriprodukter i Halden. De har kommet med et tilbud pr. skilt på kr. 75 eks. moms. I tillegg kommer utgiften til platen og stangen i metall. ASVO har gitt et tilbud på ca. kr. 100,- pr skilt. Til sammen vil denne skiltingen komme på ca. 70.000,-.

Parallelt med dette, i forbindelse med kulturminneåret 2009, er prosjektet med digitaliseringen av kulturminner kommet godt i gang. Målet er at alle kulturminner, både fredede og ikke fredede, skal presenteres på internett med både tekst og bilder.  Komiteen har innkjøpt 3 GPS for dette arbeidet. På nettet ligger nå tekstet beskrivelse for 249 plasser, og GPS-koordinater og bilder for 197 plasser/minner. Arbeidet i terrenget er uført av Jarle Fosser, Ingemund Jenssen, Trygve Rådahl, Odd Graarud, Finn Kultorp Asbjørn Tangen og Helge Olsen. Bildebearbeidelse er utført av Ragnar Kristiansen. Hovedansvaret for prosjektet er Roger Torper, som også har foretatt innleggelsen av alle opplysningene som nå foreligger på nettet. Internettadressen er:

www.kulturminnekart.no

Hittil har alt blitt utført som dugnadsarbeide. Derfor er bare litt av de avsatte midlene til prosjektene blitt benyttet. De regnskapmessige disponible midlene fra 31/12-2009 på

kr. 87.966,77 er den 31/12-2010 redusert til kr. 84.322,23. De eneste inntektene som er bokført er renter på innestående kapital på kr. 125,46

På utgiftsiden er det bokført innkjøp av GPS og fotobrikker på kr. 3.770,-. Dette gir da et underskudd på kr. 3.644,54 i årsresultat

Komiteen takker for all innsats fra frivillige medarbeidere.

 

Årsberetning 2009.

Skrevet av Roger Torper

Styret for husmannsplasskomiteen har bestått av: Leder Roger Torper, Eva Bjørnstad, 
Jorun Bjørling, Halvard Berg, Knut Østby og Jarle Fosser.

Styret har hatt 1 møte siden årsmøtet i 2009.

Innsamlingen av opplysninger om lokalisering, avlinger, dyrehold og bosetting på husmannsplasser, nedlagte gårder og hus har pågått hele året.

I forbindelse med dette gjennomgås folketellingene 1664, 1801, 1865, 1875 og 1900 samt andre kilder som kirkebøker, privatarkiver, skoleprotokoller, forliksprotokoller m.m.

Av de foreløpige 549 registrerte plassene i Rakkestad og Degernes foreligger det nå skriftlig beskrivelse for 336 plasser fordelt på 114 gårder i Rakkestad. Det som gjenstår nå er gårdene Filtvedt, Helgerud, Heier, Vestby søndre og nordre, Tolfsbye, Haaby, Bjørnstad, Skjørtorp, Gjølstad, Haslem, Rakkestad prestegård, Haraldstad og alle i Degernes.

Når det gjelder merking av plassene i terrenget har det ikke skjedd så mye i år på grunn av at komiteen har bestemt seg for å legge om til en mer synlig merking. Utredning om dette pågår.

Parallelt med dette, i forbindelse med kulturminneåret 2009, er prosjektet med digitalisering av kulturminner godt i gang. Målet er at alle kulturminner, både fredede og ikke fredede, skal presenteres på internett med både tekst og bilder. Komiteen har innkjøpt 2 GPSer (Global Positioning System) for dette arbeidet. 
På nettet ligger nå tekstet beskrivelse for 106 plasser og GPS-koordinater og bilder for 55 plasser.
Arbeidet i terrenget er utført av Jarle Fosser, Ingemund Jenssen, Trygve Rådahl og Finn Kultorp. Bildebearbeidelse er utført av Ragnar Kristiansen.  Hovedansvarlig for prosjektet er Roger Torper, som også har foretatt innleggelse av alle opplysningene som nå foreligger på nettet.

Internettadressen er www.naturkart.no/kulturminnekart

Hittil har alt blitt utført som dugnadsarbeide. Derfor er bare litt av de avsatte midlene til prosjektet blitt benyttet. 
De regnskapsmessige disponible midlene fra 31.12.2008 på kr. 69.739,84 
er den 31.12.2009 økt til kr.87.966,77
Midlene som er tilført er avsetning fra Historielagets årsregnskap på kr.25.000,- 
og renter på kapital i Marker Sparebank på kr.371,93
På utgiftsiden er det bokført innkjøp av GPSer og fotobrikker.
Dette gir da et overskudd på kr. 18.226,93 i årsresultat.

Komitéen takker for all innsats fra frivillige medarbeidere og den økonomiske støtten fra Historielaget i 2009.

Rakkestad, 1.februar 2010